ANMELDELSER:

Glenn Gulli
«The Only Thing» (Norske Gram)

Meld av Færdelandsvennen
24.06.1997
Det virker noe overivrig av Norske Gram å markedsføre Glenn Gulli som årets popsensasjon, men fyren viser at han absolutt har noe å fare med på popdebuten «The Only Thing».

Det er i stemmen Glenn Gulli har sin store force. 32-åringen synger fletta av de fleste. Han har et driv i stemmen sin som gjør at flere av de mer anonyme låtene på plata er verdt å låne øre til. Gulli satser på en flink, streit og ganske snill type amerikanisert pop. Det er en sjanger som farlig fort bikker over i det likegyldige og søvndyssende, men i motsetning til en annen norsk supervokalist, René Andersen, så klarer Gulli å holde på interessen gjennom et helt album. Fyren viser tidvis bra evner også som låtskriver.

HÅKON MOSLET

PLATEANMELDELSE

Glenn Gulli - Lær meg å telle
Glenn Gulli gir ut sin fjerde cd, og den andre med eksplisitt kristne tekster.

STREIT BIBELPOP
Glenn Gulli: Lær meg å telle. Sanger fra bøkenes bok. (Gullfisk)
Denne gang er tekstene i stor grad Bibelsitater. Musikken er grei, enkel og iørefallende pop, med mange gode refrenger som egner seg godt til å gjenta og gjenta og gjenta bibelvers inntil de sitter som pugga. Og det er vel kanskje noe av hensikten.
Det er noe lyst og lett over melodiene og dette står godt til Gullis gutteaktige og litt sukkersøte stemme. Innenfor sin sjanger er platen både tydelig, klar og kommuniserende. Og dette skal han ha: Tekstuttalen er forbilledlig.
Emil Otto Syvertsen
Publisert: 12:32, 28. november 2003

God som Gulli ”Lær meg å telle” Sanger fra Bøkenes bok

Lovsongspop på norsk ser ut til å vere inne i eit oppsving, og denne gongen er det Glenn Gulli som på ferde.

Meld av Alf Kjetil Walgermo, Vårt Land
07.11.2003

Etter den engelskspråklege popplata The Only Thing for seks år sidan, har Gulli henta tekstar direkte frå Bibelen. Dette er den andre plata innanfor konseptet «songar frå bøkenes bok». Gulli er ein dyktig popsnekkar, og dette har han tatt med seg inn i lovsongen. Plata «Lær meg å telle» inneheld mange gode låtar med enkle og fengande melodiar. Det burde vere mogleg å få med seg ei forsamling i allsong på mange av dei.

For kvar låt står det bibelvers som viser kvar teksten er henta frå. Dette er positivt mellom anna på den måten at songane verkar som portalar inn i bibelteksten.

Sidan tekstinnhaldet meir eller mindre er henta frå Bibelen, blir det vanskelegare å drive normal tekstkritikk. Likevel kan Gulli verke litt knotete i enkelte adapsjonar, som i versa på «Han har omsorg». Vokalmessig er Gulli godt innanfor «smørtradisjonen», men han viser også ei røffare side på ein låt som «Gud er kjærlighet» (paradoksalt nok). Det mest negative med plata er dei songane der eg kjenner at forma og innhaldet ikkje står godt saman, som til dømes «Under solen», der Preikarens fåfengd vert akkompagnert i friskt opp-tempo, med bappadappa-kor. Men kanskje er dette eit fiffig og gjennomtenkt grep? Heilt til sist kjem den rolege låten «Du bærer meg», enkel og sterk på samme tid. Totalt står «Lær meg å telle» i stil til denne.
Glenn Gulli har laga ei lovsongsplate som går rett på sak, har gode melodiar og formidlar tydeleg engasjement. Ein, to, tre, tell opp